Amen!
Bibelen begynner med en skapelse der Gud bestemmer seg for å skape mennesket i Sitt bilde. Ett bilde uttrykker noe. Vi kan også se på bilde som noe som likner noe, som det også står "etter vårt bilde, etter vår liknelse" (1. Mos. 1.26).
En hanske er et bilde av en hånd. Hånden passer oppi hansken. Gud skapte oss i Sitt bilde for å uttrykke Seg gjennom oss og i Sin liknelse for å kunne komme inn i oss og fylle oss. Bibelen forteller oss også at vi er kar av leire (2. Kor. 4.7, Rom 9 m.fl) til å inneholde gull (Ham selv).
I slutten av Bibelen ser vi det nye Jerusalem (Joh. Åp. 21.2). Dette er en åndelig by bygget sammen av alle de hellige. Det står at denne byen har samme skinner med samme farge som Gud. (Joh. 21.18, Joh. 4.3) Gud er som jaspis (en grønnlig edelsten) og denne byens mur er av jaspis. Sannheten sådd i begynnelsen av Bibelen har modnet, og vi finner menigen med dette bildet i konklusjonen.
Det er dette hele Bibelen handler om. Hvordan Gud vil fordele Sine rikdommer (Seg selv) ved å komme inn i oss, leve i oss, og uttrykke seg selv gjennom oss. Han er hodet, vi er hans Legeme, hans egen Kropp. Bibelen er herlig, men den er så misforstått, vrangtolket, mistolket og lest feil.
Å skape et slikt menneske som i 1.Mos. 1.26, i sitt bilde, var Guds vilje. Det var også Guds vilje, dog frivillig, at mennesket skulle få del i Hans natur ved å spise av Livets tre. Istedet spiste mennesket av "Kunnskapens tre". Istedet for å få et livsavhengighetsforhold basert på liv til Gud, valgte mennesket den uavhengige linjen, separert fra Gud, ved Kunnskapens tre. Den kunnskapen vi ervervet oss skulle avgjøre om det vi gjorde var rett eller galt. Vi sa da nei til å få Guds eget liv i oss for å leve ut, og på denne måten i et livsforhold til Gud gjøre det riktige. Resultatet var at vi døde fra Gud. Gud måtte frelse, men det var ikke den opprinnelige hensikten. Når vi er frelst skulle vi gå tilbake til den opprinnelige hensikten: Å leve Gud ut ved å få Hans liv og natur i oss.
Og hvordan får vi spist Livets tre i dag? Jo, gjennom Hans Ord. Hans Ord er Ånd og er liv. Ordet er ikke for at vi igjen skal søke kunnskapen om godt og ondt i det. Ordet er til for å spises og nytes. Vi må ta det inn med det rette organet, vår ånd. Da kan Han bli virket inn i oss.
Herre Jesus! Dette er herlig.
Linken under har hjulpet meg mye:
LSM books alfabetical